Tilgjengelighet blir ofte behandlet som en sjekkliste helt til slutt. Noen kjører et verktøy, finner femti feil og lapper så godt det går før lansering. Det er den dyreste måten å gjøre det på.
Hvem det gjelder
Folk bruker skjermleser, forstørrelse, tastatur eller talestyring. Noen ser dårlig, noen skiller ikke rødt fra grønt, noen har skjelvende hender. Og alle har dager med sol på skjermen, én ledig hånd eller et barn på armen.
Se den samme lille bestillingen gjennom noen av disse brillene i figuren øverst. Slå så på "Bygget inn fra start" og se hva som endrer seg.
Det er lovpålagt
I Norge skal nettsteder og apper som retter seg mot allmennheten være universelt utformet. Private virksomheter må oppfylle minst 35 suksesskriterier fra WCAG 2.0. Offentlig sektor må oppfylle 48 fra WCAG 2.1, og publisere en tilgjengelighetserklæring. Tilsynet for universell utforming av ikt følger opp, og kan gi tvangsmulkt.
Kravene er et gulv. Vi designer for folk, ikke for tilsynet.
Fem ting som gjør mest
- Tekst som kan leses. God kontrast, og tekst som tåler å bli forstørret.
- Farge er aldri alene. Rødt og grønt trenger også ord eller et ikon.
- Alt har et navn. Felt har synlige ledetekster, knapper har tekst, bilder har alternativ tekst.
- Tastaturet kommer overalt. Fokus synes, og rekkefølgen gir mening.
- Strukturen er ekte. Overskrifter er overskrifter og lister er lister, så skjermlesere kan hoppe rett til det viktige.
Tidlig er billig
Et lite hierarki, en farge eller en rekkefølge er gratis å endre i en skisse. I kode er det en sak i køen. Etter lansering er det et prosjekt. Derfor tar vi det med fra første skisse, og i designsystemet, så hvert team slipper å løse det på nytt.
Test med folk, ikke bare med verktøy
Automatiske verktøy finner noen av feilene. De finner ikke ut om en skjermleserbruker faktisk kommer gjennom bestillingen. Vi tester med ekte brukere, også de som bruker hjelpemidler. Det er der vi lærer mest.
Tilgjengelighet er ikke en egen funksjon. Det er kvalitet.