Maskiner er gode på mye. Mennesker på resten. Vi bruker språkmodeller hver uke, og vi har blitt ganske bestemte på hvor de hører hjemme.
Der de sparer tid
- Første utkast. Intervjuguider, workshopopplegg og testplaner. Et utkast som er litt feil er raskere å rette enn en tom side.
- Varianter. Tjue måter å formulere en knappetekst på, eller ti vinklinger på et konsept. Vi velger, modellen genererer.
- Struktur i store mengder tekst. Første sortering av åpne svar i en undersøkelse, eller et forslag til temaer på tvers av notater.
- Prototyper. Det har aldri vært raskere å lage en fungerende prototype å teste med.
Der de ikke hører hjemme
- I stedet for brukerne. En modell kan si hva folk flest kanskje ville sagt. Den vet ingenting om akkurat dine brukere, i akkurat din situasjon. Syntetiske brukere er et supplement i beste fall.
- Dømmekraft. Hva som er viktigst, hva vi velger bort og hva vi står for, er fortsatt vår jobb.
- Siste versjon av teksten. Modellene skriver flytende, men generisk. Vi skriver den endelige teksten selv, særlig på norsk.
Tre regler vi følger
Ingen personopplysninger inn uten avtale. Intervjuer og brukerdata hører ikke hjemme i et verktøy som ikke er godkjent for det. Sjekk avtalene før du limer inn.
Sjekk alt som ser ut som fakta. Modeller finner på kilder, tall og sitater med stor selvtillit. Alt som skal videre, blir sjekket mot originalen.
Vis hvor KI er brukt. Når en analyse har fått hjelp av en modell, sier vi det. Da kan de som bruker den vurdere den riktig.
Det viktigste
KI gjør oss raskere på det som var kjedelig. Tiden vi sparer, bruker vi på det som faktisk flytter noe: å snakke med folk, se dem bruke løsningen og ta vanskelige valg sammen med kundene våre.